På tur i Stillehavet

Da var 5 fantastiske uker kommet til en ende, og vi våknet idag på en vinterkald Gardermoen med snø og flere kuldegrader enn vi liker å tenke på.

Nå er det bare minner (…og masse bilder….) igjen fra en fantastisk ferie som ikke glemmes så lett, og det er ikke fritt for at vi har lekt med tanken om å ta en tur tilbake. Det er fremdeles en masse spennende øyer i Stillehavet, og flere av de vi har besøkt fortjener absolutt ett nytt besøk.

Solnedgang over Tonga og Fafa Island …….

…. og soloppgang over ett vinterkledd Gardermoen……

Det var 2 trøtte norsker som ankom Hong Kong kl 06:00 torsdag morgen etter en natt på flyet fra New Zealand. Det ble ytterligere noen timers venting før hotellrommet var klart, men vi fikk et oppgradert rom og var egentlig veldig fornøyd – standarden var ihverfall upåklagelig.

Det ble egentlig veldig lite tid i Hong Kong, men vi fikk ihvertfall med oss en sightseeing-runde og litt shopping.

Shopping i Hong Kong betyr overfylte markerder, masse folk samt pruting og påtrengende selgere overalt. Kontrasten til «Sydhavslivet» var enorm, så her var vi ikke helt i «samme modus» som verden omkring oss.

I tillegg fikk vi med oss Afternoon Tea på The Peninsula, et gammelt engelsk hotell fra 1928 som oser av eksklusivitet og kolonitid. En veldig artig (… og kostbar…) opplevelse som sterkt anbefales.

Nå sitter vi på en lounge i London etter å ha tilbakelagt siste lange etappe fra Hong Kong, og venter på flyet som tar oss tilbake til den norske vinteren……..

Vi skulle egnetlig gjerne snudd og kjørt det hele i reprise, men det blir også veldig gøy å se igjen både barn og barnebarn, og imorgen går ferden videre til Haugesund og Vilde’s 1-års dag.

Nå sitter vi på Auckland airport og venter på flyet videre til Hong Kong. Venting på flyplasser er i utgangspunktet gørr kjedelig og da er det veldig godt å sitte i en lounge og slå ihjel tiden, så vi sitter på NZ Air sin lounge på Auckland og har det igrunnen ganske bra her også. Brit shopper og jeg slår ihjel tiden med Internett og et lite glass rødvin – NZ Air sine lounger er helt supre når det gjelder service.

Da er Auckland så godt som unnagjort, og gårsdagen ble brukt til sightseeing og rekognoseringsrunder i byen, men dagen idag stort sett blir shopping.

Brit er allerede i byen mens Bjørn-Erik sitter på hotellet og skal sjekke ut i løpet av noen timer. Flyet går ikke før ikveld til Hong Kong, så vi får mange timer å slå ihjel før det.

VVi tok noien runder med en «hop-on/hop-off» buss og har rimelig bra oversikt over Auckland nå. Middag i gårkveld i en del av byen som heter Parrnell Village. Veldig koselig strøk med gamle bygninger og en masse kafeer småbutikker.

Noen som er i tvil om hvem som står for shoppingen ………????

Så var det slutt på øylivet og noen helt fantastiske uker. Siste kveld på Aitutaki ble også her avsluttet med champagne, og vi rakk noen timer i solstol ved bassengkanten før avreise til flyplassen.

Fra Aitutaki er det 40 min med Air Rarotonga til Rarotonga hvor det er noen timers ventetid og flybytte før ferden går videre med Air New Zealand.

Ikke veldig stor forhold på Aitutaki Airport

Her forsvinner Aitutaki langt ned

Mellomlanding på Rarotonga

Ventetiden på Rarotonga kortes ned med en ispause.

På vei fra Rarotonga til Auckland passerer vi datolinjen igjen, og derved «mister» vi igjen en dag. Vi reiser fra Rarotonga søndag ettermiddag og kommer fra til Auckland mandag kveld, bare 3 1/2 time senere.

New Zealand har omtrent 4 mill innbyggere og Auckland er på størrelse med Oslo. Vi skal ha 2 dager her før ferden går videre. Planen er 1 dag med sightseeing og 1 dag med shopping.

Så er den siste dagen på Aitutaki og siste dag i Sydhavet (…for denne gangen………??) kommet. Vi er også inne i syklonen Nisha, men helt i utkanten slik at vi ikke merker så mye ut over ganske sterk vind og litt regn nå og da. Gårsdagen ble helt fantastisk, faktisk den fineste vi har hatt på turen, med helt vindstille (stille før stormen….!), skyfri himmel og kjempevarmt. I tillegg kom dette været helt uventet, og vi kunne virkelig nyte dagen ………

Pga vinden var flere bygninger «tjoret fast»

Våre svenske naboer reiste idag, noen timer forsinket pga sterk vind på Rarotonga. Vi må nok også regne med litt forsinkelser når vi drar herfra imorgen, men vi har noen timer å gå på i Rarotonga før flyet går videre til Auckland. Tilbake i sivilisasjonen i New Zealand blir det nok mest shopping, og jeg har en følelse av at klær og gaver til barnebarn står høyt oppe på prioriteringslista de nærmeste dagene, både i Auckland og i Hong Kong.

Igår bøttet det ned med et regnvær som var helt utrolig, kombinert med mye vind. Nesten litt «unntakstilstand» da man ryddet området for alt løst, dvs solstoler, møbler båter osv. Også «i byen» ble det tatt forholdsregler. Dette hadde sin bakgrunn i at syklonen en stund så ut tilå dreie mer i retning av «vår øy». Den er ikke spesiellt sterk, kun en kategori 1 syklon, dvs laveste kategori som antagelig ikke tilsvarer mer enn en sterk kulig, men ting kan endre seg raskt. Den er ikke ventet å nå frem til Aitutaki før fredag kveld (lokal tid) eller lørdag. Idag morges våknet vi til strålende sol, og ikke mye vind. I tillegg ser det ut til at vi kanskje ikke blir så mye berørt, og kun ligger i utkanten av syklonområdet.. Det har skyet til litt mer utover formiddagen men blåser ikke mye. Vi har heller ikke solstoler eller båter, men kan bade.

Litt spennende er det jo også, selv om vi hadde foretrukket finvær hele tiden. Vi har det fremdeles veldig bra, selv om «øylivet» nå går mot slutten og vi setter kurs for sivilisasjonen igjen etter noen fantastiske uker her nede.

For de som måtte tvile på det, så har vi det fremdeles alldeles fortreffelig her nede i vår «lille verden utenfor sivilisasjonen», men vi innser jo nå at det går mot slutten på noen helt fantastiske uker i Sydhavet.

Inkludert i oppholdet her på Aitutaki var også 1 dags leiebil, noe som egentlig var helt unødvendig. Man har kjørt øya rundt på samtlige veier i løpet av ca en halv time, og det har vi også gjort. Det er ikke spesiellt mye å se her, med kun ett lite tettsted med et par hus og en «superstore» med et svært begrenset vareutvalg. OK å ha fått med seg likevel., men ellers nyter vi helst latmannslivet på stranda med bading, padleturer eller rett og slett ligge i hengekøya og nyte det hele, gjerne med et innlagt besøk i beach-baren en gang i løpet av formiddagen.

I «byen»

Lunsj paa oyas andre loksushotel

Igår var vi på tur i lagunen sammen med de svenske naboene våre og en del andre. Værgudene var ikke helt snille, så det ble en del regn, men turen var primært en snorkletur til forskjellig korallrev og ubebodde øyer, og regnet er egentlig ikke så ille når det holder 28 grader. Det ble mye bading og snorkling, og lunsjen ble inntatt på en en av øyene. Lunsjen besto av grillet tunfisk og kylling med masse salat og tilbehør, … og vi var veldig heldig med været akkurat under lunsjen.

Fiskemating med brød

Kjempeskjell / ikke stikk handa inn her hvis du vil beholde den ….

Grill lunsj

Vare svenske naboer, Thomas og Anniken

Idag våknet vi til et enormt regnvær. Vi er midt i hurricane-sesongen nå, og det er meldt at en tropisk sylon er på vei fra Samoa/Fiji mot Rarotonga, og Aitutaki ligger også innenfor området den treffer, selv om senteret ser ut til å passere syd for oss. Det er ventet sterk vind, så alt av solstoler og «annet løsøre» er samlet inn og beachrestauranten er stengt. Temperaturene er bra, men det høljer mildt sagt ned som om alle sluser var åpne.

Kia Orana er polynesisk og betyr både velkommen og god dag. Nå har vi kommet oss til Aitutaki, og her er det som å leve i en drømmeverden, akkurat slik man tenker seg at det skal være på ferie i Sydhavet.

Aitutaki ligger 40 minutters flytid nord for Rarotonga, og den er også en del av Cook Island. Selve hovedøya er ca 2 km bred og 7 km lang. Hovedøya og en rekke andre småøyer er omgitt av ett korallrev som danner en kjempestor lagune på ca 12×18 km formet som en trekant. Hovedøya ligger helt oppe i nordspissen av trekanten, og langs revet ligger det en rekke små og ubebodde øyer. Øya har i underkant av et par tusen innbyggere. Hotellet vi bor på ligger på en egen øy, men det er bare en kanal på ca 30 m som skiller den fra hovedøya, og her går «ferja vår».

På flyplassen går man seg ikke bort

Velkomst med blomster

Ferja

Vår bungalow ligger helt nede på stranda mot kanalen. Vi har ikke sett mye skandinaver her nede, men igår hadde vi følge med en trønder fra Rarotonga og hit, og her fikk vi til overmål svenske naboer. Veldig artig og veldig koselig.

Hotellet er veldig bra, og regnet blant Aitutaki`s beste. (…og prisnivået er deretter……) Stranda på sydsiden av øya har en fantastisk beliggenhet med utsikt over den enorme turkise lagunen. Badevannet holder sånn rundt 28 grader og det er bare herlig å slenge seg uti. Har man lyst på en padletur i lagunen, så har vi både kanoer og kajakker til disposisjon, og det ligger en rekke småøyer nedover langs revet.

Frokosten består av en masse fersk frukt i tillegg til toast og juice. Menyen forøvrig er naturlig nok veldig dominert av fisk, og selv Brit slår fra tid til annen til med fisk nå.

Hulapikene er her ………

…. likeledes flotte solnedganger

Vi ser frem til å fortsette å nyte dagene her, og har fremdeles ikke noen lengsel tilbake til sivilisasjonen enda. Dette livet gir virkelig mersmak !

Da var det allerede kommet til den siste feriedagen på Rarotonga. Imorgen går ferden videre til Aitutaki. I dag var det den første dagen i løpet av oppholdet hvor vi våknet til regnvær. Det er midt i «hurricane-sesongen» her nede, så det er forså vidt ikke helt uventet. Vi har hatt et par småskurer også tidligere, men det har gjerne vart noen til minutter eller opptil en halv time, og så har det vært helt fint igjen. Det var ikke lenge det varte nå heller, men det har kommet noen drypp nå og da i løpet av formiddagen.

Brit var ikke helt i form på morgenen, så Bjørn-Erik tok seg en busstur rundt øya for å se seg om. Det går en buss i timen i hver retning, og de stopper akkurat der du vil.

Den eneste «byen» på øya heter Avarua og ligger på nordsiden av øya. Rarotonga er nesten helt rund, og vi bor nesten helt sør. «Byen» består i hovedsak av ei hovedgate med hus på den ene siden av gata og havet og havna på den andre siden. Det er en del butikker, bank, politi, internettkafe, barer osv, men det er i grunnen det hele. Rarotonga er hovedøya på Cook øyene, så det er igrunnen «her det foregår……».

Vi har ikke shoppet noe her, og det ikke ikke så mye å kjøpe ut over suvernirer og «turist-greier», i tilegg til svarte perler. På flyet fra Oslo hadde vi anledning til å ta med 2×23 kg baggasje hver (… vi hadde dog langt under dette…!!), men fra New Zealand til Cook Island hadde vi bare anledning til å ta med 20 kg hver, så vi har en koffert stående på hotellet som vi skal tilbake til i Auckland. Fra Rarotonga til Aitutaki flyr vi med et lokalt flyselskap, Air Rarotonga, og da er det bare lov til å ha med 16 kg, så her må det ompakking til ikveld, muligens med litt kasting. Akkurat nå leser Brit ukeblader for harde livet for å legge igjen disse, og en del utleste bøker havner samme veien.

I dag har det (..igjen….) vært en skikkelig latdag som i hovedsak er tilbragt delvis i hengekøya mellom 2 palmer på stranda, og delvis med snorkling mellom revene i lagunen. Det har vært litt skyer, men temperaturene er jo helt topp, så det er bare greit med litt innebygget solfaktor enkelte ganger. Korallrevet som omgir Rarotonga ligger i varierende avstand fra stranda, og akkurat her hvor vil bor, så er lagunen ca 300 meter bred, men den andre steder bare er et par meter. Enorme dønninger fra Stillehavet utenfor bryter mot revet, og til tross for roen og stillheten, så har man hele tiden bruset fra dønningene som bryter i bakgrunnen hele døgnet.

Lagunen er fylt med små korallrev, og rundt disse svømmer et utall av forskjellige fiskeslag i alle regnbuens farger og i alle størrelser. Det er akkurat som å titte ned i et akvariumn, og man kan faktisk bar ta på seg dykkermaska og titte ned for å beundre det. Det skal være skilpadder her ute også, men de har jeg enda ikke sett noe til.

Brit er pt 100 % oppslukt av sin «krim-verden» og har pløyd igjennom bortimot noen tusen sider hittil, mens Bjørn-Erik ikke har kommet lengere enn side 10 i den første boka…..

Hotellet vi bor på er regnet blant de beste på Rarotonga, men det er veldig stille her akkurat nå. Av de 11 bungalowene som anlegget utgjør, så er det bare 2 som er bebodd akkurat nå. Anlegget ligger midt inniblant annen bebyggelse, så her hender det at hønemor rusler forbi med kyllingene sine, og vi har daglige besøk av hotellet katt som synes å ha lagt sin elsk på oss. Katta er i tillegg høygravid.

I den lokale butikken står motorolje sirlig oppstilt ved siden av tannkrem, oppvaskmiddel og julepynt(..!!..). Utvalget er ikke veldig stort, men det er også et par andre lokale som selger bla frukt.

Tiden her på Rarotonga har egentlig gått altfor fort, og nå er det ikke lenge til vi setter kurs for neste mål, nemlig en annen av Cook øyene som heter Aitutaki. Vi flyr dit torsdag, men det er bare 50 min flytid. Der skal vi tilbringe 10 dager, og med Bjørn-Erik’s nyervervede «Cook Island Driving License», så blir det også en dag med leiebil der. Det er fare for at kommunikasjonsmulighetene der er akkurat like dårlige som her, så det blir antagelig ikke hyppige oppdateringer av bloggen mens vi er der.

Med nytt førerkort……

På Internettkafe «downtown»

…. og hvis noen skulle tvile på det, så nyter vil fremdeles livet full ut, og har ingen store lengsler tilbake til sivilisasjonen….

Vi kom til Rarotonga forrige torsdag – flyturen fra NZ gikk veldig greit. Rorotonga er nok litt mer turistoy enn de de andre stedene, men det visste vi pa forhand.

Internettmulighetene er ogsa litt mer problematiske her – er avhengig av internettkafe, og forbindelsene er trege, sa det blir nok ikke sa mange oppdateringer herfra. Hotellet er kjempeflott og ligger idyllisk til pa standen.

Vi bor pa et sted som heter Royale Takitumu Villas. Det har en kjempebra standard, og totalt forskjellig fra Fafa Island pa alle mater.

Rarotonga har vulkansk opprinnelse med hoye aser pa midten av oya, og et korallrev utenfor kysten hele veien rundt. Det gar en vei rundt hele oya og her gar det buss i begge retninger, 40 km rundt. Det er en kjempeflott lagune innenfor revet og en masse mindre rev i lagunen.

Vart hus ligger midt pa bildet nedenfor

Her er stua

…..Soverommet

…. badet

…. og kjokkenet

… og utsikten fra terrassen. Alle husene ligger i et flott parkmessig opparbeidet omrade
Det er ikke restaurant pa hotellet, men det ligger en bra restaurant ca 10 min a ga fra hytta var. Bildene nedenfor er fra restauranten

…. Sett fra standsiden …

….og det er heller ikke her noen trengsel pa strendene.
I lagunen er det kjempebra snorkligsmuligheter med en veldig stor variasjon av arter, sa her skal det nok bli mye undervannsfotografering.
Idag har vi vaert «i byen» pa den andre siden av oya. Bjorn-Erik spiste raa fisk den siste dagen pa Tonga, og det ble ikke magen helt glad for….. sier ikke mer, men det endte med en tur til legen her, sa det gar vel greit etterhvert.

Til tross for «mage-glippen» sa har vi det kjemefint og stortrives. Har forresten tatt Cook Island forerkort mens vi har vart i byen – det trenger vi pa neste sted.

Da går ferden videre, denne gangen til New Zealand med overnatting til neste dag før ferden går videre til Cook Islands og Rorotonga.

Flyturen til Auckland, New Zealand gikk veldig greit, ca 3 timer. Vi fikk veldig god service ombord av en svensk purser som bodde på New Zealand og som var veldig pratesjuk da han hørte norsk

Kontrastene til siste ukes opplevelser var veldig stor da vi kom til stobyen Auckland med masse butikker, trafikk og alt som hører til. Hyatt Regency Hotell, hvor vi bor sto i sterk kontrast til Fafa Island.

Dog våknet nok «shoppegenene» til Brit, så det ble noen runder i diverse butikk, antangelig som en delvis prøveshopping og rekognosering til vi skal tilbake hit om noen uker. Da får vi et par dager i Auckland oig har planer om å få sett litt da.

Nå venter forhåpenligvis spennende opplevelse på Rarotonga i den kommende uken. Vet ikke om det er internettforbindelse her, men det ser vi jo når vi kommer ut.

Så var uka på Fafa Island slutt og vår ferd går videre ved soloppgang.

Her vinker vertskapet på øya farvel …..

…… og Fafa Island forsvinner i det fjerne.

Vi kommer gjerne tilbake, men før det venter forhåpentligvis spennede opplevelse på nye øyer i Sydhavet. Først går ferden til Auckland, New Zealand hvor vi etter en natt der flyr videre til Rarotonga som er hovedøya på Cook-øyene. Vi gleder oss veldig og sitter igjen med en masse gode minner fra Fafa Island.

Siste kveld på Fafa Island med en flott solnedgang

….. og selvfølgelig måtte ei kjempeflott uke på Fafa Island avsluttes med champagne under en flott stjernehimmel.

Dagen på Fafa Island starter tidlig. Bjørn-Erik er (…. som vanlig …) våken lenge før sola som kommer opp, sånn 06:00-06:15 og har god tid til å ligge å høre på naturen som våkner utenfor. Ganske presis hver dag kl. 05:50 kommer en av betjeningen med en termokanne med varmt kaffevann som plasseres på terrassen. Da er det tid for enten en «beach-walk» eller rett og slett kaffe på senga.
Ved 8-tiden rusler vi bort for frokost som vanligvis består av frisk frukt, brød, toast, smør og syltetøy, samt egg i en eller annen form. Vi nyter laaange frokoster. Imponerende nok har de også trådløst nettverk her, og selv om ting ikke fungerer hver dag, så får jo jo oppdatert bloggen. Sjekker mail gjør vi også, selv om det helt klart ikke er noen høyt prioritert oppgave – verden overlever nok noen uker til uten vår deltakelse.

Restauranten fra sjøsiden

Tidevannet bestemmer når båten går ut og inn til hovedøya

Her på øya har vi halvpensjon, slik at frokost og middag er inkludert, og lunsjen betaler vi. Egentlig litt tullete å ikke ha helpensjon her, for vi har jo ikke noen valgmuligheter ut over å dra inn til hovedøya, og der har vi fått med oss markedet, så vi har ikke prioritert flere turer dit. Vi nyter heller livet her ute.

Rusletur på stranda

Babyhai – helt ufarlig

Ved lavvann spaserer vi langs stranda til restaurantområdet, ellers benyttes stien gjennom skogen. Middag serveres ved solnedgang. Da blir det servert tre-retters middag, og maten er helt fantastisk. Vi kan velge mellom 2 forretter og 3 hovedretter. Det blir veldig mye fisk med rare navn for Bjørn-Erik mens Brit ikke er så veldig dristig på det områ det, og stor sett holder seg til det litt mer kjente i den grad det er mulig, dvs kylling og biff. (Brit kommenterer bak ryggen min at hun altså HAR spist fisk en gang, og det er korrekt…!!!)

Igår var det BBQ-party med etterfølgende «floorshow» av personalet på hotellet. Maten var helt super og det var oppvisning i polynesisk dans og sang. Veldig gøy, og svært sporty gjort av personalet – her deltok både kelnere, vaskepersonale og vedlikeholdsfolk. Det er en tradisjon på Tonga at man gir danseren en anerkjennelse, og idag vil dette si i form av penger hvor man går frem og kliserer en seddel på kroppen til danseren. (De er ofte smurt inn !).

Etterpå var det å rusle hjem i en kullsvart tropenatt under en lysende stjernehimmel…

I ei hytte hvor veggene består av flettede palmeblader må man akseptere at det kommer «små besøkende» krabbende. Man har forsøkt å bevare mest mulig av lokale byggetradisjoner på Tonga, men samtidig ha en viss standard, og det har man virkelig klart her ute etter vår mening. (….hvis ikke kravet er et flislagt bad osv…).

Det er også helt greit at vannet er oppsamlet regnvann. Vi drikker det ikke, men det er helt OK iflg hotellet. Strømforsyningen er som på de fleste andre øyer sikret gjennom et diselaggregat. Dette startes om morgenen og stenges ca kl 21:00. I hyttene er strømforbruket begrenset til noen 12V spotter, og etter at aggregatet er stengt drives disse av solceller lader opp i løpet av dagen. Det er heller ikke noe stort problem når døgnrytme også tilpasses sola.
Varmt vann varmes opp av sola om dagen, men er ikke bestandig like varmt om kvelden hvis forbruket har vært stort. Hver hytte er selvforsynt med varmt vann.

Søndag var Bjørn-Erik på snorkletur til ei ubebodd øy som vi kan skimte i horisointen, Malinoa. Øya er bitteliten, og man går rundt den på 5 minutter. Turen ut gikk i hurtigbåt, og her ligger øya.

Med på turen var også 6 japanere som var på endags besøk på Fafa Island.De var et ganske fornøyelig skue. Kun en hadde med badetøy, den andre badet i full påkledning, inklusive skjorte og langbusker. Snorkelutstyr hadde de lånt på Fafa. De tok på seg dykkermasker og vasset ut til vannet rakk dem til livet. Deretter bøyde de seg ned ned med maske på og tittet ned i vannet (på bunnen som av korallsand….) og var «veldig imponert»!

Øya var virkelig idyllisk, omgitt av en flott kritthvit strand bestående av korallsand, og tett kratt med kokosnøttpalmer på den indre delen. Kanskje enda mer idyllisk enn Fafa Island, og den glir ihverfall rett inn i mitt bilde av «ei øde Sydhavsøy».

Har har en nordmann satt spor etter seg…….

Jeg snorklet et par timer på korallrevet og klarte å bli skikkelig solbrent på rygg og baksiden av legger. Det er ikke mye solkrem igjen etter et par timer i vannet, men det var likevel verd turen. Tonga er ikke kjent for å være noe dykkeparadis, men det var likevel en fin tur. Jeg tror nok at noen av de andre stedene som står på reiseruta vår har bedere dykkerforhold, selv om det også på Malinooha var fine koraller.

‘

Farvel Malinoa

Vi har det bare alldeles fortreffelig og nyter dagene i fulle drag – tror vi kunne klart dette livet ganske lenge uten å bli lei. Fafa Island er bare helt fantastisk, selv om verden rundt oss egentlig er ganske liten.

Her er hytta vår i standkanten

Vi er ofte tidlig opp, gjerne før kl 06:00 og har hatt flere rusleturer på standa før sola står opp. Det er en helt spesiell opplevelse. Når det er lavvann kan vi gå langs standen rundt hele øya. Det tar ca 30 minutter.

Fafa Island er akkurat så idyllisk som en sydhavsøy skal være, med en fred og en ro som bare må oppleves.

Kokosnøttene henger rett over hodene våre

Det er ingen trengsel på standa på Fafa Island, og her kan du virkelig få følelsen av Robinson Crusoe tilværelse. Det er sjelden andre spor i sanden enn de vi lager selv.

På den midtre delen av øya vokser det tett «urskog» som faktisk er helt ugjennomtrengelig. Det er laget stier til hyttene, og hver kveld ved 6-tiden kommer en av betjeningen med ei tent parafinlykt som plasseres utenfor hytta. Denne tar vi med oss når vi skal spise middag sånn ved 19-tiden. Det er ca 5 minutter å gå fra hytta vår.

Da er det fremdeles lyst, men når middagen er avsluttet ved 20-tiden er det stummende mørkt med en helt fantastisk stjernehimmel.

Etter middagen rusler vi «hjem til hytta» i lyset fra parafinlykta vår, enten gjennom urskogen, eller langs ei fullstendig øde strand. Det blir oftest svært tidlige kvelder. Her følger vi sola.

Det går også en tursti gjennom «urskogen» hvor vi har våre daglige rusleturer mellom soling og bading.

Her er det ikke noen vits for røttene å vokse ned i jorda – der er det bare saltvann. Fafa Island er paddeflat og ligger vel sånn ca 2 meter over normalt havnivå.

Lørdag var vi på marked på hovedøya, Nuku’alofa. Det var ikke spesiellt mye å kjøpe eller se der, men likevel veldigt artig likevel, og et marked fullstendig uten påtrengende selgere.

Her er transporten inn til Nuku’alofa. Den lille katamaranen på bildet under er «landgangsbåten» på Fafa Island – det er nemlig veldig langgrunt i lagunen som omgir øya, og båten går i sikk-sakk rundet korallrevene for å komme ut gjennom en av åpningene i revet som omgir Fafa.

Her er noe av markedet

Båtturen ut gikk med en kombinasjon av seil og motor. Etter ca 30 min nærmer vi oss Fafa Island.

Øya er omgitt av et korallrev med noen innganger gjennom revet

Skippern loset oss trygt frem

Ved adkomsten til Fafa Island Resort ble småtrøtte nordmenn servert kokosnøttmelk

Fafa Island har 13 hytter som alle er bygd i tradisjonell Tonga stil med vegger av flettede palmeblad. Den mest positive overraskelsen da vi fikk se hytta vi var tildelt. Noen på reisebyrået hadde trodd at vi har på bryllupsreise, så vi fikk tildelt Honymoon Fale. Den er bare helt fantastisk.

Alle hyttene (eller fale som det heter på Tonga) ligger ca 15-20 meter fra vannkanten og er spredd rundt det meste av øya og plassert slik at det ikke er noe innsyn.

Vår fale består egentlig av 2 bygg, nemlig hovedhuset og et sidebygg med ei gedigen uteseng, ca 2,5×2,5 meter med utsikt ut over lagunen.

Vår fale

Dobbelt hengekøye mellom 2 kokospalmer

Baderommet har ikke vegger, men hvem trenger vel det på ei øde øy ….

Dobbeltsenga innvendig er minst like stor som den ute, pyntet med blomster da vi kom

Utsikten fra den utvendige senga

Dette er «vår strand» – ikke mye tregsel her

Gjett om vi nyter livet akkurat nå – dette er bare herlig ………..

Flyturen til Tonga ble slett ikke så verst, selv om det var mange timer. Det blir ikke skikkelig soving ut av det, men dette er den flyturen hvor begge mest – Bjørn-Erik til og med uten å snorke….

Med avgang fra L.A kl 22:00 om kvelden var vi «nesten i sovemodus» da vi kom ombord, og adskillig raskere enn vi trodde, så var det plutselig mellomlanding på Samoa. Blant passasjerene var et et kjempestort innslag av «øyboere» og veldig få turister.

På Samoa ble det noen timer timers stopp, og liott lengere enn forventet pga et eller annet teknisk problem. Da vi kom ut av flyet ved 4-tiden (… i en eller annen tidssone….) om morgenen slo varmen mot oss, og det var realt troperegn i en kullsvart natt.

Mellomlanding i Samoa

Noen timer senere var det avgang med neste stopp Nuku’alofa, som er hovedøya i Kongeriket Tonga (Tonga er eneste kongedømme i Stillehavet). Flytiden hit var bare litt over en time fra Samoa, og et par timer forsinket fløy vi inn over Tonga. Da var plutselig tidsforskjellen snudd, slik at vi er 12 timer FORAN Norge.

Landing på Tonga

Vi ble hentet på flyplassen og kjørte bil den den andre siden av øya for båttransport videre til Fafa Island.

Fafa Island i det fjerne

En litt skeptisk Brit (?) på plass i båten

Nå sitter vi atter på flyplassen i L.A med en laaaang natt foran oss, 13 timers flytur inkl en mellomlanding på Samoa, sikkert med et par timers stopp, før vi fortsetter til hovedøya på Tonga, Nuku’alofa.

Opprinnelig var Samoa det første hovedmålet vårt i Sydhavet, men de planene ble rasert av en tsunami i september som ødela store deler av hotellet og den sydlige delen av Samoa generellt.

På Tonga blir vi hentet på flyplassen og kjørt til havna hvor ferden fortsetter med en 30 min båttur til Fafa Island hvor vi skal bo. Fafa Island er ei lita koralløy på ca 70 mål hvor det er bygget hotell med 13 hytter i lokal stil. Det er ikke noe annet enn hotellet på øya, og når det er fullbooket vil det si max 26 gjester på øya, så vi regner med at vi har noen meter med standlinje å boltre oss på, og ligger nok ihverfall ikke i kø på stranda.

Det var 2 trøtte reisende som ankom Los Angeles søndag kveld, lokal tid etter ca 10 timer flytid fra London. Vi hadde egentlig kl 04:00 om morran. Alt gikk greit, både på turen ved ankomst USA. Vel installert på hotellet var det bare å «dope seg ned med et par glass rødvin» før begge sovna som en stein. Våknet ved 6-tiden lokal tid og da var det bare å hive seg over en skikkelig amerikansk frokost.

Hotellet ligger greit til i Beverly Hills, men det meste her er basert på bruk av bil, så dagen ble brukt på diverse shoppinggsentere, hvor Brit var utstyrt med lange handlelister fra døtre og barnebarn. Dog ligger det noen begensninger i bagasjevekten vår på ferden videre.

Både tid til å sjekke mail og ordne regninger på hotellet.

Hotellrommet og sengene var store (… som alt i USA …)

Los Angeles har god sommertemperatur med ca 23 grader om dagen, så nå blir alt norsk vintertøy pakka ned for godt en stund. Det er ikke fritt for at det er litt godt å sitte her å lese om vinterkulda hjemme.

Beverly Hills Center

Vi har hatt 2 netter her i L.A, og ikveld (tirsdag den 5. jan) setter vi oss på flyet videre til Tonga. Flytiden til Tonga er ca 13 timer, men samtidig passerer vi datolinjen og «mister en dag». Vi er ikke fremme før torsdag den 7. jan, og den 6.01.2010 får vi aldri oppleve. Derimot skal vi senere litt frem og tilbake i forhold til datolinjen, slik at den 14. jan 2010 får vi oppledve et par ganger med en dags mellomrom.

Idag skal vi prøve å få sett litt mer av L.A enn shopping centre.

Da blir det noen timer i London før vi får en laaaang natt over Atlanterhavet og hele USA. Vi lander i Los Angeles kl 19:00 lokal tid, og det er fremdeles søndag, selv om vi har tidlig mandags morgen.

Ventetiden på Heathrow tilbringes i en Lounge, så det er ikke så verst egentlig.

Nå sitter vi på Gardermoen i -16 grader C og starter første etappe mot Los Angeles om noen timer. Egentlig perfekt temperatur i reise ifra på vår ferd mot varmen.

Vi valgte å kjøre til Stavanger igår, hvor Frank møtte oss og tok med seg bilen videre til Haugesund. Derfra tok vi fly til Oslo og overnattet på Gardermoen.

På hjemturen skal vi også rett til Haugesund for å feire Vildes 1-års dag når vi kommer tilbake, og da tar vi fly fra Oslo til Haugesund.

………….Linker til Hotellene ……..

Hotellet i Los Angeles

Hotellet på Tonga

Hotellet på Rarotonga

Hotellet på Aitutaki

Hotellet i New Zealand

Hotellet i Hong Kong

…………Linker til Stedene ……..

Los Angeles

Tonga

Rarotonga

Aitutaki

New Zealand

Hong Kong

Fra Oslo går turen til Los Angeles etter en kort mellomlanding og flybytte i London. Vi har generellt forsøkt å dele opp de lange flystrekningene litt – det er vanvittig langt til den andre siden av kloden. Oppdelingen er gjort slik at ingen strekninger blir særlig mer enn ca 10-12 timer – det er nok tid på samme fly…

Etter et par dager stopp i Los Angeles, hvor vi skal bo i Beverly Hills, så går ferden videre til Sydhavet, nærmere bestemt Tonga, etter en kort mellomlanding på Samoa.

Her lander vi på hovedøya Nuku’alofa, men skal bo på en liten øy utenfor kysten som heter Fafa, ca 30 min i båt. Her blir det 6 dager med bading og snorkling.

Fra Tonga går ferden videre til Auckland på New Zealand hvor vi overnatter til neste dag. Deretter går turen til Rarotonga som er en av Cook-øyene. Her skal vi tilbringe 5 dager, og Bjørn-Erik skal «ta lappen». På Cook-øyene må man nemlig ha eget «lokalt sertifikat» for å kjøre bil, og dette er en av tingene som inngår i oppholdet på neste stopp.

Fra Rarotonga går ferden til Aitutaki som er en annen av Cook-øyene. Her skal vi tilbringe 10 dager og regner med at vi skal få sett det meste av øya.

Etter oppholdet på Aitutaki går turen tilbake til New Zealand hvor vi denne gangen skal tilbringe et par dager.

På turen hjemover går ferden videre til Hong Kong hvor vi bruker et par dager på å se oss om og kanskje shoppe litt …..?? …..

Deretter blir siste strekning flyturen tilbake til Oslo via London hvor vi lander den 6 februar.

Akkurat tidsnok til å rekke Vilde (yngste barnebarn…..) sin fødselsdag den 8. februar, og det gleder vi oss jo veldig til …….

Klikk på Ikonet for en detaljert reiserute :