På tur i Stillehavet

Så var det slutt på øylivet og noen helt fantastiske uker. Siste kveld på Aitutaki ble også her avsluttet med champagne, og vi rakk noen timer i solstol ved bassengkanten før avreise til flyplassen.

Fra Aitutaki er det 40 min med Air Rarotonga til Rarotonga hvor det er noen timers ventetid og flybytte før ferden går videre med Air New Zealand.

Ikke veldig stor forhold på Aitutaki Airport

Her forsvinner Aitutaki langt ned

Mellomlanding på Rarotonga

Ventetiden på Rarotonga kortes ned med en ispause.

På vei fra Rarotonga til Auckland passerer vi datolinjen igjen, og derved «mister» vi igjen en dag. Vi reiser fra Rarotonga søndag ettermiddag og kommer fra til Auckland mandag kveld, bare 3 1/2 time senere.

New Zealand har omtrent 4 mill innbyggere og Auckland er på størrelse med Oslo. Vi skal ha 2 dager her før ferden går videre. Planen er 1 dag med sightseeing og 1 dag med shopping.

Så er den siste dagen på Aitutaki og siste dag i Sydhavet (…for denne gangen………??) kommet. Vi er også inne i syklonen Nisha, men helt i utkanten slik at vi ikke merker så mye ut over ganske sterk vind og litt regn nå og da. Gårsdagen ble helt fantastisk, faktisk den fineste vi har hatt på turen, med helt vindstille (stille før stormen….!), skyfri himmel og kjempevarmt. I tillegg kom dette været helt uventet, og vi kunne virkelig nyte dagen ………

Pga vinden var flere bygninger «tjoret fast»

Våre svenske naboer reiste idag, noen timer forsinket pga sterk vind på Rarotonga. Vi må nok også regne med litt forsinkelser når vi drar herfra imorgen, men vi har noen timer å gå på i Rarotonga før flyet går videre til Auckland. Tilbake i sivilisasjonen i New Zealand blir det nok mest shopping, og jeg har en følelse av at klær og gaver til barnebarn står høyt oppe på prioriteringslista de nærmeste dagene, både i Auckland og i Hong Kong.

Igår bøttet det ned med et regnvær som var helt utrolig, kombinert med mye vind. Nesten litt «unntakstilstand» da man ryddet området for alt løst, dvs solstoler, møbler båter osv. Også «i byen» ble det tatt forholdsregler. Dette hadde sin bakgrunn i at syklonen en stund så ut tilå dreie mer i retning av «vår øy». Den er ikke spesiellt sterk, kun en kategori 1 syklon, dvs laveste kategori som antagelig ikke tilsvarer mer enn en sterk kulig, men ting kan endre seg raskt. Den er ikke ventet å nå frem til Aitutaki før fredag kveld (lokal tid) eller lørdag. Idag morges våknet vi til strålende sol, og ikke mye vind. I tillegg ser det ut til at vi kanskje ikke blir så mye berørt, og kun ligger i utkanten av syklonområdet.. Det har skyet til litt mer utover formiddagen men blåser ikke mye. Vi har heller ikke solstoler eller båter, men kan bade.

Litt spennende er det jo også, selv om vi hadde foretrukket finvær hele tiden. Vi har det fremdeles veldig bra, selv om «øylivet» nå går mot slutten og vi setter kurs for sivilisasjonen igjen etter noen fantastiske uker her nede.

For de som måtte tvile på det, så har vi det fremdeles alldeles fortreffelig her nede i vår «lille verden utenfor sivilisasjonen», men vi innser jo nå at det går mot slutten på noen helt fantastiske uker i Sydhavet.

Inkludert i oppholdet her på Aitutaki var også 1 dags leiebil, noe som egentlig var helt unødvendig. Man har kjørt øya rundt på samtlige veier i løpet av ca en halv time, og det har vi også gjort. Det er ikke spesiellt mye å se her, med kun ett lite tettsted med et par hus og en «superstore» med et svært begrenset vareutvalg. OK å ha fått med seg likevel., men ellers nyter vi helst latmannslivet på stranda med bading, padleturer eller rett og slett ligge i hengekøya og nyte det hele, gjerne med et innlagt besøk i beach-baren en gang i løpet av formiddagen.

I «byen»

Lunsj paa oyas andre loksushotel

Igår var vi på tur i lagunen sammen med de svenske naboene våre og en del andre. Værgudene var ikke helt snille, så det ble en del regn, men turen var primært en snorkletur til forskjellig korallrev og ubebodde øyer, og regnet er egentlig ikke så ille når det holder 28 grader. Det ble mye bading og snorkling, og lunsjen ble inntatt på en en av øyene. Lunsjen besto av grillet tunfisk og kylling med masse salat og tilbehør, … og vi var veldig heldig med været akkurat under lunsjen.

Fiskemating med brød

Kjempeskjell / ikke stikk handa inn her hvis du vil beholde den ….

Grill lunsj

Vare svenske naboer, Thomas og Anniken

Idag våknet vi til et enormt regnvær. Vi er midt i hurricane-sesongen nå, og det er meldt at en tropisk sylon er på vei fra Samoa/Fiji mot Rarotonga, og Aitutaki ligger også innenfor området den treffer, selv om senteret ser ut til å passere syd for oss. Det er ventet sterk vind, så alt av solstoler og «annet løsøre» er samlet inn og beachrestauranten er stengt. Temperaturene er bra, men det høljer mildt sagt ned som om alle sluser var åpne.

Kia Orana er polynesisk og betyr både velkommen og god dag. Nå har vi kommet oss til Aitutaki, og her er det som å leve i en drømmeverden, akkurat slik man tenker seg at det skal være på ferie i Sydhavet.

Aitutaki ligger 40 minutters flytid nord for Rarotonga, og den er også en del av Cook Island. Selve hovedøya er ca 2 km bred og 7 km lang. Hovedøya og en rekke andre småøyer er omgitt av ett korallrev som danner en kjempestor lagune på ca 12×18 km formet som en trekant. Hovedøya ligger helt oppe i nordspissen av trekanten, og langs revet ligger det en rekke små og ubebodde øyer. Øya har i underkant av et par tusen innbyggere. Hotellet vi bor på ligger på en egen øy, men det er bare en kanal på ca 30 m som skiller den fra hovedøya, og her går «ferja vår».

På flyplassen går man seg ikke bort

Velkomst med blomster

Ferja

Vår bungalow ligger helt nede på stranda mot kanalen. Vi har ikke sett mye skandinaver her nede, men igår hadde vi følge med en trønder fra Rarotonga og hit, og her fikk vi til overmål svenske naboer. Veldig artig og veldig koselig.

Hotellet er veldig bra, og regnet blant Aitutaki`s beste. (…og prisnivået er deretter……) Stranda på sydsiden av øya har en fantastisk beliggenhet med utsikt over den enorme turkise lagunen. Badevannet holder sånn rundt 28 grader og det er bare herlig å slenge seg uti. Har man lyst på en padletur i lagunen, så har vi både kanoer og kajakker til disposisjon, og det ligger en rekke småøyer nedover langs revet.

Frokosten består av en masse fersk frukt i tillegg til toast og juice. Menyen forøvrig er naturlig nok veldig dominert av fisk, og selv Brit slår fra tid til annen til med fisk nå.

Hulapikene er her ………

…. likeledes flotte solnedganger

Vi ser frem til å fortsette å nyte dagene her, og har fremdeles ikke noen lengsel tilbake til sivilisasjonen enda. Dette livet gir virkelig mersmak !